snigelkott

Min kjære tipset meg om en artikkel i aftenposten idag og den satte igang min
ellers ubruke hjerne.

Hvorfor finnes det mindre respekt for autoritet idag enn det gjorde for bare 15 år siden?
Hvis jeg ville bli tilsnakket av politiet når jeg var 14 ville jeg straks gjort som jeg ble bedt om
og siden fortet meg derifra i frykt av at foreldrene mine skulle få vite noe.

Hvorfor finnes det foreldre som faktiskt synes det er greit at barnen (for de er jo fortsatt bare
barn når de er 14-15) drikker i det offentlige, eller drikker i det hele tatt?
Og hvorfor finnes det foreldre som tar barnens parti til trass for at de faktiskt
egentlig synes at unegene har gjort noe feil?
Hva er det de lærer ungene sine egentlig?
At så lenge man ikke INRØMER at man har gjort noe galt, så har man ikke gjort det heller?
For en verden vi skaper...

Selvfølgelig kommer det bland anet an på foreldrenes holding til alkohol og andre ting
men jeg tror det  finnes andre faktorer og.

Vi lever i en egosentrisk verden, hvor mye bare dreier seg om MEG, meg, meg, meg.

Karrieren er viktig, JEG skal frem og opp!
Ektenskapet er viktig, JEG skal ha hus, to biler (eller hvorfor ikke 3?), hund og barn.
Barn er viktig, JEG skal ha det alle andre har. Noe at vise frem.

Siden at karrieren går ut over ekteskapet og barnen, at ekteskapet bare dreier seg om at
JEG skal ha det bra og at JEG skaffer barn fordi det er status at ha unger, det er bare den bittre bismaken.

Jeg menes selvfølgelig ikke att alle er slik og det er sikkert de ferreste som faktiskt
lever slik.
Vi lever ikke sånn for eksempel.
Vi skaffet barn fordi kjæligheten mellom oss vokste seg så stor
vi giftet oss fordi vi elsker hverandre og vil dele sorg og glede med hverandre
vi bor i en trang leilighet med tre barn og bare EN bil
Alt dette fordi vi føler at tid sammen med barnen er viktigere en ett stort hus og masse penger. 
Barna våres setter aldri spørsmålstegn ved at de må dele rom, for de får jo være
barn i hele leiligheten våres.
Vi er en familie

Og jeg håper at mine barn en dag også kan bli som oss og sette familien først.
Det er absolutt inget galt i at vilje ha en karriere men alt med måte.
Kanskje passer det ikke sammen å stå på overste trinn på stigen og ha barn og da må man ta
valget og slute være egoist.

For egoister avler nye og større egoister og da vil verden kjappt bli et sted hvor jeg ikke vil at mine barn skal vokse opp.

Få opp øynene folkens, all we need is love og litt r.e.s.p.e.c.t
for å gjøre denne verden litt lettere å leve i.



Min fremtid!

nu har vi dansat lunch och JAG borde ju förstå att Kalle clown på spotify är en dålig kombo
med matintag i den här familjen...

Ibland känns det som om mitt hjärta ska explodera.
Det bor så mycket kärlek där inne att det svämmar över.

Tänk att jag, eller vi är så lyckligt lottade att vi har fått tre helt friska barn.

Underbara, vackra, trotsiga, frågvisa, kramiga, skrikiga, mjuka, skitiga, varma, fantatiska, ensvisa unika sockertoppar.

När hjärtat svämmar över blir jag helt varm i bröstet och ögonen fylls med tårar, lyckliga tårar.
Jag är så himla stolt, som en gåsmamma med alla sina ungar på släp.

Mitt entourage!



Millie ca 5 månader



Elliot 1 år



Niike ca 1,5 år

Man kan bli lite så där vardagskär när
man tittar på gamla bilder som man i hjärtat bär

Har du sett fru Entand smile, har du sett fru Entand smile?
Du tror hun ikke smile kan men hun smiler som en adelsman.
Og det var èn!



Ja, det var èn ja, en eneste tand.
Rare ungen min!

Men hvis man titter ordentlig så holder tand nr 2 på å komme nå, så da kan
vi straks synge "og det var to!"

Åh, hjemme etter en nydelig huttetur med Anna og Lindah.
Vi har koset oss med grillmat, reker, vin og cider. Ingen unger, inget mas bare KOS!
(men ingen kims),

Vi har badet, i vansjø. Det var mye varmere en det så ut. Delig.

Så ble det en sjåppingtur til sverige idag, utrolig deilig å vare uten barnen her og.
Hehe.
Don't get me wrong. Jeg elsker ungene mine men IBLAND er det underbart å bare være JENNY!

jeg fikk meg en skjørt, sandaler og to par solbriller. Niike og Elliot fikk fakecrocs til trass for at C ikke liker dem.
Men pytt pytt, det er JEG som må hjelpe dem på med skone 80% av gangene.

Nå sofasofting!

 

(oj, så tantig den såg ut på bild... Men den var skøn och fin på!)

Først og fremst må jeg si at Pizza og kina ekspressen er noe dritt
å bestille mat fra... Bestille mat, fikk feil og dessuten GAMMEL salsa og GAMMEL
guacemole. Ringte å klaget, fikk ny mat og ny saus. Suasen var fin den men
maten ble feil IGJEN.

Jaja, sultne som vi var måtte vi bare spsie likevel og det gikk nå ned.
Ringte å klaget igjen og skal få 50% avslag på neste bestilling.

Men middagen var veldig koselig. Barnen syntes det var superstas å spise
på balkongen og bortsett fra at niike fallt av stolen, oppå Millie en gang så var
det en uvanlig rolig middagsseanse.



Niike og Elliot spiser "dinosaur".



Millie er i hvertfall glad i mat!



Etter en stund syntes Niike at Millie så litt "kall" ut så da fikk hun bli en oljeshake!

Åh, nå er balkongen brukbar igjen!

Inspirert av en annen blogg så satte jeg fart og ryddet og vasket balkongen vår
når Millie hadde fått grøt og sovnet.

Så her fint ble det!


Se bort fra posene med gammel jord i blomsterkassene, hvis tiden strekker til idag
skal jeg dra en tur på Isi med søppel, Rema med panteflasker og så plantasjen for noen små
blomst å sette i blomsterkassene våres.

Blir middag på balkongen idag!